Ness

I dagens rykende ferske idé om podkasten Ness snakker sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om Trumps økonomiske politikk, og hva dette vil komme til å bety for norsk økonomi og din lommebok.Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er tydelig på hva han tror er retningen under Trump.– Jeg tror alt vil bli verre.En del forhold ser i skrivende stund om ettermiddagen 11. mars ille ut. Hittil i år har teknologiindeksen NASDAQ falt 9,4 prosent, mens Dow Jones er ned 2,36 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs er opp 3,6 prosent siden nyttår.Men fortsatt er alt høyere enn for ett år siden.– Jeg var alt for tidlig ute og spådde nedtur i september. Det var basert på at amerikanskje konjunkturer gjerne går i femårssykluser, og en nedtur var på gang.Nå mener Jan Ludvid Andreassen at minst to forhold preger markedene negativt.– Det første er at markedenes eufori over Trump, all deregulering og veksten han ville gi, er iferd med å gi seg. Isteden har de fått masse tariffstrif (toll) og handelskriger på gang. Nå er de iferd med å oppdage at Trump faktisk vil gjøre det han har sagt at han skal gjøre, og tilsynelatende lytter han ikke til noen økonomer som vil høre på ham. Dette leder frem til det andre forholdet. Alle som sitter med store investeringsbeslutninger idag, vil fort lande på et vedtak og det blir: La oss vente å se. Nå skjer det så mye, og ingen aner hvor dette lander, at de enkle er å holde på pengene, og vente. Når mange nok gjør det samtidig, da kan vi få en selvforsterkende effekt nedover.Og hva tror Jan Luvig Andreassen nå tror vil skje med norske boligpriser, arbeidsledighet og vekst, det snakker han også om i podkasten.

11 Mar 52min

Hvorfor ser vi bøker bli forsøkt stanset, foredragsholdere angrepet, filmer tatt ned fra strømmetjenester, akademikere bedrive selvsensur og ansatte få sparken over gamle kommentarer i sosiale medier?Dette prøver Andreas Hardhaug Olsen å svare på i sin bok Kateterprofetenes opprør, som ifølge ham selv handler om "arven fra Det nye venstre, og hvordan vår tids vekkelse kritiserer Vesten i stykker".Innledningsvis i denne podcasten oppsummerer Ole Asbjørn Ness boken slik:– Før ville marxistene ha kontroll på produksjonsmidlene, men nå har det dannet seg en nymarxisme som vil ha kontroll på kultur- og ideologiproduksjonen.Olsen påpeker at allerede for over hundre år siden advarte den tyske sosiologen Max Weber mot det han kalte kateterprofeter: aktivistiske forelesere som utnytter sin posisjon til å bedrive politisk indoktrinering av studenter.– I Vesten har den illiberale aktivismen ført til et debattklima preget av demonisering og selvsensur - og et samfunnslim som går i oppløsning, hvor en ny form for tribalisme truer med å ta over for dagens liberale orden, mener Hardhaug Olsen.

10 Mar 47min

Helge Lurås mener det er store blindsoner og forglemmelser i måten Europa nå behandler spørsmålet om USAs rolle i Europa, geopolitikk, Nato-utvidelser og Ukrainas rolle.Trump stopper våpenhjelp og etterretningsdeling med Ukraina, og han krever at Nato-land i Europa betaler sin andel. Norge øker støtten til Ukraina til 85 milliarder i 2025. President Macron sier i en tale at Russland truer hele Europa.Nå skal Europa "ta ansvar for egen sikkerhet"Lurås mener det er påfallende at Trumps inntreden blir sett på som et brudd med en angivelig stabil periode der internasjonale regler og institusjoner ble respektert. Han viser til Natos bombing av Serbia i 1999, USAs invasjon av Irak i 2003, Natos intervensjon i Libya i 2011 som eksempler der store deler av verden vil hevde at internasjonal rett ble brutt og stormakter tok seg til rette.Videre synes Lurås europeiske ledere burde huske at det var amerikanske strateger, de såkalte "neoconservatives", som fra 1990-tallet anså Nato som et redskap for amerikansk dominans og hegemoni i Europa og som vill har utvidelser østover. Vest-europeiske ledere advarte mot disse utvidelsene og mente snarere at det ville provosere Russland og destabilisere Europa.– Det er altså ikke slik at USA ensidig har betalt for europeisk sikkerhet, sier Lurås.– Amerikanske strateger så Nato som et redskap for å fremme USAs makt.Man kan snarere si at Europa har blitt påført ustabilitet som følge av amerikanske geopolitiske ambisjoner.Dermed er det en paradoksal situasjon at USA under Trump nå forlater prosjektet om Nato-utvidelse østover, mens europeiske ledere tar eierskap til det som opprinnelig var et nykonservativt amerikansk prosjekt.Lurås mener europeiske ledere burde minne Trump på hvordan Nato ble sett på som etr redskap for amerikanske interesser og der utvidelsene ble instigerte i Washington.Lurså advarer videre om en ensidig offentlighet der folk er skremt vekk fra avvikende syn på hva den russiske trusselen egentlig er.Han siterer Steve Bannon, som i et intervju nylig etter Macrons tale sa: "The Russians can't even take Kharkiv, and these idiots thinks Putin is a threat to the whole of Europe".Ness er av den oppfatning at Natos utvidelser ikke er årsak til Putins ambisjoner for Ukraina, og at det er genuine ekspansjonistiske trekk ved Russland.Lurås mener oppmalingen av en russiske trussel kan være fristende å bruke for mainstream europeiske ledere som forøvrig er under sterkt folkelig press for sin rolle i innvandringsliberale prosjekter og en en kostbar klima- og energipolitikk. Når det gjelder å skape frykt for Russland har de langt større støtte også blant den befolkningen som kritiserer dem for innvandrings- og klimapolitikken.Når det gjelder utsiktene til våpenhvile og fred i Europa mener Lurås uttalelser fra Trump om at det er "en god ide" at Storbritannia og Frankrike sender tropper dit kan tyde på at Trump ikke har forstått Putins røde linjer.Lurås tror ikke Putin kommer til å akseptere det og heller vil foretrekke en fortsettelse av krigen.

8 Mar 53min

Jarle Aabø er en levende legende blant norsk journalister. I dagens utgave av podkasten Ness snakker han ut om hvordan dagens journalister svikter håndverket og erstatter nyheter med vinkelmakt.– Journalister har makt til å vinkle historier. Misbruker de den makta blir de maktas tjenere, sier Aabø.Det ble en episk episode: – Dette er en av de kuleste podkastene jeg har laget, sier Ness til Ness. Aabø har vært PR- og kriserådgiver i over tjue år. Men en gang ble han av Dagens Næringslivs legendariske redaktør Kåre Valebrokk beskrevet som "en journalist av Guds nåde."– I min tid som journalist så leverte vi en sak om dagen. I dag skal en "journalist" levere fem seks saker. Kvaliteten blir tilsvarende. Vi var dessuten opptatt av å gå etter makta. Det var makta som skulle få kjørt seg, i dag opplever jeg at mange journalister klapper for makta.I denne episke episoden beskrever Aabø hvordan han dro til USA med en statsråd og en statssekretær, og statsråden skrev "fuck the rest, we are the best", eller da en bigamist og konsernsjef ville kjøpe representasjonsbolig, og da en konserndirektør begikk en voldtekt, og hvordan det gikk at han sluttet i PR-selskapet Wara og Madland for å nevne noe.

7 Mar 1h 11min

I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness gir den politiske fritenkeren Ola Borten Moe, stortingsrepresentant for Senterpartiet, sin analyse av de siste ukenes stormkast i verdenspolitikken.– Er Europa så dumme at vi begår kollektivt selvmord?Det er spørsmålet Ola Borten Moe stiller mot slutten av dagens podkast, etter å ha raljerrt over europeisk sikkerhets, forsvars og energipolitikk.Han kommer rett fra Stortinget hvor Jonas Gahr Støre nettopp har advart om at Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig.Ola Borten Moe oppfordrer til at vi må holde hodet kaldt hva gjelder Donald Trump.– Jeg mener at vi må legge til grunn at USA under Donald Trump er en rasjonell aktør, sier Borten Moe.isåfall så gjør Donald Trump først og fremst det han har lovt at han skal gjøre: Han deregulerer, kutter den føderale staten, får kontroll på grensene, et generelt libertariansk prosjekt, men med bruk av toll, og det var dette programmet han vant valget på, minner Borten Moe på.Han tar likevel et forbehold.– Er Donald Trump rasjonell? Jeg legger det til grunn, men jeg kan ta feil. Uansett er det en ting som gjelder både for Norge og Europa nå. Vi må ruste opp og ruste opp, og vi må gjøre det samtidig med at vi får tilbake til vekstkraften i europeisk økonomi.Han mener at Europa nå må slutte med sin alenegang i klima- og energipolitikken.– Vi kan ikke være det eneste kontinentet som fører en klimapolitikk. Men han ser ingen tegn til at hverken den norske eller europeiske eliten forstår hva som skjer.– EU vil nå kutte 90 prosent av klimagassutslippene innen 2040, samtidig som kontinentet skal rustes opp og folks akl få det bedre. Det vil aldri skje. Og snart kommer den nye klimameldingen hvor de norske målene klimamålene vil bli gjort enda mer ambisiøse.Han mener at resultatet er gitt.– Enten så tar de europeiske og norske elitene til vettet, eller så vil vi få en europeisk eller norsk Donald Trump, sier Ola Borten Moe.

6 Mar 44min

I podkasten Ness tar Ola Svenneby, leder for Unge Høyre, og Gaute Skjervø, leder for AUF, et oppgjør med hvordan de eldre har sviktet og latt forsvarsevnen kollapse i Norge.– Det offisielle bildet er at forsvarsevnen til Norge er for dårlig. Det som skremmer meg er at når jeg snakker med offiserer i forsvaret og e-tjenesten, så forteller de meg at det står enda dårligere til enn hvordan den offisielle versjonen er, sier Ola Svenneby.Det gir Gaute Skjervø ham rett i. Skjervø er EU-motstander, mens Svenneby er EU-tilhenger, men ingen av dem mener at dette er tidspunkt for en ny avstemning om norsk medlemskap i EU.Nordisk forsvarsallianse– Det vi bør få til er en nordisk forsvarsallianse, innenfor NATO. Norge, Sverige, Finland og Danmark vil ha 250 kampfly til sammen, det er slagkraftig. Og jeg synes vi burde se til Finland og la oss inspirere av forsvarsevnen der. De stoppet Stalin alene, og de er fortsatt respektert i Moskva for det, sier Skjervø.Begge er skeptiske til Trump, men er samtidig opptatt av å holde USA i Europa. Og de trekker frem flere grep som vi bør ta hurtig for å øke forsvarsevnen.– Forsvaret mister kompetent personell som det vil ta mange år og erstatte, hvis det i det hele tatt er mulig, på grunn av en pensjonsordning som det ville kostet peanøtter å gjøre bedre. Sånn kan vi ikke ha det, sier Svenneby.Hør hele samtalen mellom de to mulige fremtidige statsministrene i dagens utgave av podkasten Ness.

5 Mar 1h 13min

Trump innfører toll på Mexico, Canada og Kina, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen forklarer i denne hastepodkasten hva dette kan bety.– Vi er i helt ukjent territorium. Ingen har opplevd noe lignende. Ingen kan ennå si helt hva konsekvensene blir, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.Han sier at det første som nå vil skje er at alle investeringsbeslutninger vil ble satt på hold.– Er dette et midlertidig fenomen, vil Trump snu etterhvert som prisene stiger, børsene faller og det viser seg hvor kostbar denne politikken blir, eller vil verdens handslinjer og verdikjeder måtte bygges på ny? Det første som skjer er at alle investeringsbeslutninger vil bli satt på vent. Skal man bygge i Mexico, i USA eller ikke i det hele tatt? Det logiske nå er å vente.AI-modellen Grok beskriver tollene og svarene fra Canada, Kina og Mexico som følger:"Basert på tilgjengelig informasjon per 4. mars 2025, har Donald Trump som amerikansk president innført nye tollsatser mot Mexico, Canada og Kina, noe som markerer starten på en potensiell handelskrig. Her er en beskrivelse av tollene og de foreløpige reaksjonene fra de berørte landene:De nye tollene fra USAMexico og Canada: USA har innført en toll på 25 % på nesten alle varer importert fra Mexico og Canada. Dette inkluderer et bredt spekter av produkter, med unntak av energiressurser fra Canada (som olje og gass), som er ilagt en redusert tollsats på 10 %. Disse tollene trådte i kraft natt til 4. mars 2025. Trump har begrunnet tiltaket med behovet for å stanse strømmen av ulovlig innvandring og narkotika, spesielt fentanyl, over grensene.Kina: Toll på kinesiske varer har blitt økt fra 10 % til 20 %, i tillegg til eksisterende tollsatser fra tidligere handelstvister. Dette følger en tidligere varslet intensjon om å straffe Kina for deres rolle i fentanylproduksjon og -handel, selv om den nåværende satsen er lavere enn Trumps tidligere trussel om 60 %.Tiltakene ble formalisert gjennom presidentordrer signert i forkant, og Trump har understreket at tollene skal beskytte amerikansk økonomi og tvinge selskaper til å flytte produksjon til USA. Han har også fjernet muligheter for forhandlinger om utsettelse, og varslet gjensidige tollsatser dersom landene svarer med egne tiltak.Foreløpige svar fra Mexico, Canada og KinaCanada: Canada har reagert raskt med å kunngjøre mottiltak, inkludert 25 % toll på amerikanske varer til en verdi av 155 milliarder dollar. Statsminister Justin Trudeau har kalt Trumps politikk "selvskading" og varslet at Canada vil stå opp mot presset. Tiltakene inkluderer toll på amerikanske matvarer, biler, stål og aluminium, noe som kan ramme amerikanske eksportører hardt. Canada har også tidligere investert i grensesikkerhet for å imøtekomme Trumps krav, men anser tollene som uakseptable.Mexico: Mexicos president Claudia Sheinbaum harrespondert med å iverksette "plan B," som inkluderer både toll- og ikke-tollbaserte mottiltak for å beskytte landets interesser. Dette innebærer tollsatser på amerikanske varer, selv om spesifikke detaljer om omfanget ikke er fullt ut klarlagt ennå. Mexico har også avvist Trumps påstander om samarbeid med kriminelle organisasjoner og styrket grensesikkerheten med 10 000 nasjonalgardister for å dempe konflikten, men tollene har likevel blitt møtt med motstand.Kina: Kina har svart med å innføre tollsatser på 10–15 % på amerikanske landbruksprodukter som kylling, svin, soya og storfekjøtt, med virkning fra neste uke. Landet har uttrykt sterk misnøye og varslet at de vil klage USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kinas handelsdepartement har lovet "passende mottiltak" for å sikre landets rettigheter, noe som antyder en eskalering dersom situasjonen forverres.

4 Mar 25min

Tirsdag morgen kommer nyheten om at USA setter all militær assistanse til Ukraina på pause. Talsmenn oppfordrer også "partnere" til å jobbe for fred.Ole Asbjøn Ness og Helge Lurås setter seg derfor ned i en ny hastepodkast for å snakke om konsekvensene.Lurås mener budskapet fra Trump ikke kan misforstås. Han ønsker absolutt ikke at europeiske land nå skal øke støtten til Ukraina og prøve å kompensere for frafallet av amerikansk støtte.– Dette dreier seg ikke om å spare penger for USA. Det dreier seg om å få slutt på kamphandlingene, sier Lurås.– Det er det Trump ønsker.Lurås mener Trump kommer til å se det som en direkte provokasjon om europeeren fortsetter på en annen linje.Og skulle de fortsette å opponore mot USA, står Nato virkelig i fare.Lurås mener videre at dersom Europa gir et klart signal til Zelenskyj om at de også vil trappe ned den militære støtten dersom han ikke er mer samarbeidsvillig med de amerikanske fredsprosessene, vil de rette seg etter det i Kyiv.– De ukrainske frontlinjene kan kolllapse innen få måneder om den vestlige støtten bortfaller fullstendig, sier Lurås.Han legger til at USA har gitt omlag 25 prosent og Europa 20 prosent av den militære produksjonen, mens Ukraina selv står for omlag 55 prosent.Men særlig USA står for kritisk materiell.

4 Mar 17min